Fiskeoppdrett: Veien mot en bærekraftig fremtid

Bærekraftig fiskeoppdrett og FNs bærekraftsmål

Bærekraftig utvikling, som definert i Brundtland-rapporten fra 1987, handler om å møte nåtidens behov uten å kompromittere fremtidige generasjoners muligheter til å møte sine egne behov. Denne definisjonen er hjørnesteinen i utviklingen av en bærekraftig fiskeoppdrettsnæring. Norges lakseoppdrettsnæring, en global leder, har et betydelig ansvar for å integrere bærekraft i alle ledd av produksjonen.

Fiskeoppdrett kan bidra vesentlig til å nå flere av FNs 17 bærekraftsmål. Mål 2: Utrydde sult, fremheves gjennom økt produksjon av sunn og næringsrik sjømat for å bekjempe global mangel. Mål 3: God helse og velvære understrekes ved å levere næringsrik mat til forbrukerne. Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst vektlegger næringens betydning for sysselsetting og verdiskaping, både direkte og indirekte.

Ytterligere bidrag til bærekraftsmålene

Mål 9: Innovasjon og infrastruktur fremhever oppdrettens rolle i å drive frem ny teknologi og effektivisere produksjonen. Mål 12: Bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre fokuserer på ansvarlig forvaltning av havets ressurser og reduksjon av miljøpåvirkning. Mål 13: Klimaendringer understreker oppdrettens ansvar for å redusere klimagassutslipp, spesielt gjennom bærekraftig fôrproduksjon. Mål 14: Liv under vann fremhever betydningen av å redusere bifangst og beskytte marine økosystemer. Til slutt bidrar Mål 15: Liv på land ved å redusere presset på landarealer gjennom økt sjømatproduksjon.

Å oppnå disse målene krever en helhetlig tilnærming, som inkluderer innovasjon, strengere reguleringer og samarbeid mellom forskere, myndigheter og næringen. Bare gjennom et slikt samarbeid kan vi sikre at fiskeoppdrett bidrar positivt til både økonomi og miljø.

Miljømessige utfordringer og løsninger i lakseoppdrett

Til tross for potensialet, står norsk lakseoppdrett overfor betydelige miljømessige utfordringer. Rømming av oppdrettsfisk, lakselus og forurensning er blant de mest alvorlige. En regjeringsstrategi fra 2009 identifiserte genetisk påvirkning, utslipp, sykdom, arealbruk og fôrressurser som kritiske områder. En senere stortingsmelding fra 2015 understreket at veksten må styres av miljøindikatorer, og at vekstpotensialet varierer mellom ulike lokaliteter.

Trafikklyssystemet, innført i 2017, deler kysten inn i områder basert på lakselusens påvirkning på villaks. Områder med “rødt lys” indikerer høy dødelighet og lus, og krever strengere reguleringer og tiltak for å oppnå “grønn” status. Dette illustrerer behovet for en mer målrettet og lokal tilpasset tilnærming til bærekraftig fiskeoppdrett.

Mot en grønnere kyst

En kommende miljøfleksordning (2024) skal legge til rette for en overgang til null- og lavutslippsteknologi for å bekjempe lakselus. Lukkede eller nedsenkede systemer, produksjon av storsmolt (større fisk ved utsetting) og kortere produksjonstid i åpne merder er lovende løsninger. Disse tiltakene, støttet av forskningsprosjekter som “Fra rød til grønn kyst”, kan bidra til å redusere lusepresset og beskytte villaksbestandene. En nullstrategi på strategiske steder kan redusere lusepresset med hele 70%.

Implementering av disse løsningene vil kreve betydelige investeringer i innovasjon og teknologi. For å sikre en vellykket overgang er det avgjørende med et nært samarbeid mellom forskere, myndigheter og oppdretterne. Målet er en “vinn-vinn-situasjon”: bedre samfunnsøkonomi, økt lønnsomhet for oppdretterne, bedre fiskehelse og velferd for både oppdrettslaks og villaks.

Bærekraftig fôr: En nøkkelfaktor i bærekraftig fiskeoppdrett

Fôret utgjør en betydelig del av miljøbelastningen i lakseoppdrett, med omtrent 80% av klimagassutslippene knyttet til fôrproduksjon. Soya er en viktig ingrediens, men soya-produksjon har et stort klimafotavtrykk på grunn av avskoging. Fiskemel og fiskeolje bidrar til et optimalt næringsinnhold, men begrenset tilgang krever alternative løsninger.

For å oppnå en virkelig bærekraftig sjømatproduksjon, er det avgjørende å finne mer bærekraftige fôralternativer. Insekter, alger og blåskjell viser seg som lovende alternativer. Bruk av biprodukter fra annet dyrehold, som blodmel og fjærmel, utforskes også. Selv om bruken av disse alternativene fortsatt er begrenset, representerer de et viktig skritt mot en mer bærekraftig fremtid for norsk lakseoppdrett.

Overgang til bærekraftig fôr

Overgangen til bærekraftig fôr krever grundig kunnskap om laksens ernæringsbehov. Ingen enkelt ingrediens kan erstatte fiskemel og fiskeolje fullstendig, og derfor må det utvikles kombinasjoner av ulike ingredienser for å oppnå optimal næringsbalanse. Oppskalering av produksjonen av disse alternative fôrkildene er avgjørende for å sikre en sunn og miljøvennlig sjømatproduksjon i fremtiden.

Det er viktig å huske at en bærekraftig fiskeoppdrettsnæring ikke bare handler om miljø, men også om sosial og økonomisk bærekraft. Ved å investere i forskning, innovasjon og samarbeid kan vi sikre at norsk lakseoppdrett fortsetter å være en viktig bidragsyter til både norsk økonomi og til en bærekraftig matproduksjon globalt.

Vanlige spørsmål og svar om bærekraftig fiskeoppdrett

Hvordan defineres bærekraftig fiskeoppdrett i dette dokumentet?

Å møte nåtidens behov uten å kompromittere fremtidige generasjoners muligheter til å møte sine egne behov, i tråd med Brundtland-rapportens definisjon fra 1987, og bidra til FNs 17 bærekraftsmål.

Hvilke FNs bærekraftsmål er spesielt relevante for bærekraftig fiskeoppdrett?

Mål 2 (Matsikkerhet), 3 (Helse), 8 (Arbeid og vekst), 9 (Innovasjon), 12 (Bærekraftig forbruk), 13 (Klima), 14 (Liv under vann) og 15 (Liv på land).

Hva er de største miljømessige utfordringene i lakseoppdrett?

Rømming av oppdrettsfisk, lakselus, forurensning og utslipp, sykdom, arealbruk og fôrressurser.

Hvordan bidrar fiskeoppdrett til økonomisk vekst?

I 2020 sysselsatte akvakultur ca. 54 400 personer (60% av sjømatnæringens totale sysselsetting), med en total verdiskaping på 59 milliarder kroner. Inkludert ringvirkninger, støtter næringen 93 600 arbeidsplasser og genererte rundt 30 milliarder kroner i skatteinntekter.

Hva er Trafikklyssystemet, og hvordan fungerer det?

Et system som deler kysten inn i 13 områder basert på lakselusens påvirkning på villaks. Rødt lys indikerer høy dødelighet og lus. Målet er forutsigbar og bærekraftig vekst.

Hva er Miljøfleksordningen?

En ordning (starter i 2024) som skal legge til rette for en overgang fra tradisjonell til null- og lavutslippsteknologi for å bekjempe lakselus.

Hva er de viktigste tiltakene for å gjøre lakseoppdrett mer bærekraftig?

Lukkede eller nedsenkede systemer, produksjon av storsmolt, kortere produksjonstid i åpne merder, og å finne mer bærekraftige fôralternativer.

Hvilke bærekraftige fôralternativer finnes?

Insekter, alger, blåskjell og biprodukter fra annet dyrehold.